Nå hadde det seg sånn, at hennes bil måtte inn på verksted så valget gav seg selv...
Vel...med forsterker og sub bak, så begrenset bagasjeplassen seg noe kan du si men maddamen klarte den biffen med glans
67 mil sto foran oss hvor turen gikk til Frøya (Øy utenfor Hitra for de som vet hvor det er)
Turen opp gikk knirkefritt og det overrasket meg noe med to barn+67 mil...det er i utgangspunktet en dårlig kombinasjon hehe
Toppet opp tanken to ganger med halv tank igjen på vei oppover
Rado på Frøya
Etter å ha tilbragt 4 dager på en forblåst øy ut i havgapet, men med fryktlig god mat!, Så gikk turen derfra og til Leksvik
(les Leksvika som trønder`ne sier selv om det ikke skrives sånn! 
)som ligger en times tid fra trondheim (andre siden av fjorden)
Skarnsundbrua som var norges største skråkabelbru
Her var vi i to dager med påfølgende kjøring hit.....og....dit..(mil etter mil dumdidumdidum)
Å slippe dama bak rattet på kjente veier er ikke å anbefale.
Det ble kjøring som om hun hadde fanden i hælene + det så ut som hun hadde stjålet både bil og bensin på veier som er smale og svingete og med noen ulldotter (sauer) spredt over lengre strekninger. :S
Så bar det hjemmover
Full tank ved start, toppet opp på ca 1/4 tank igjen ved alvdal (Gudbrandsdalen på vei opp, østerdalen på vei ned)
Kommandosentralen
Uten unger på vei hjem
de ble igjen på ferie
Sånn smiler man når man ratter en Corrado
Vel hjemme (kl 0200 i natt) satt jeg igjen i bilen en stund etter å ha pakket ut med et smil om munnen.
Vi har kjørt ca 200 mil tilsammen og Corrado`n hadde oppført seg eksemplarisk.
Ungdoms bil? PØH! familiebil sier jeg!
Men nå min kjære Cora, skal du få hvile litt...tusen takk for en kjempefin tur...you did well
